Historieglimt og småsnutter fra Nordmarka og løypa følger her
Vi har fått hjelp av Helge Haakenstad, en vandringens mann. Helge har gått Nordmarka på kryss og tvers og skrevet mange bøker om nettopp Nordmarka!
Vi har dristet oss til noen glimt fra hist og her. Litt kort, litt lengre, men ikke langt. Vi poster på FB med jevne mellomrom, og legger også nedover i dette dokumentet etterhvert som det legges ut. Vi løper gjennom mye historie og ikke minst kulturminner! Våre små avsnitt kommer ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge.
Forbi Oslos midtpunkt
Visste du at løypa til Nordmarka Skogsmaraton løper midt gjennom byens midtpunkt? For noen år siden tok dronning Sonja initiativ til å finne nettopp dette stedet. Midpunktet var ikke med asfalt og sjøkant, men i marka, rett ved Nedre Blanksjø.
Kunstneren Jon Gundersen har laget et kunstverk som står der, for å markere hovedstadens midtpunkt. Det er laget i steinen Nordmarkitt, Oslos offisielle fylkesstein.
For de som vil vite, Nordmarkitt var selve tyngdepunktet i nordisk bergindustri i tiden 1820 til 1870. Etter brannen i Hamburg (1842) ble eksport av stein til Tyskland spesielt viktig.
Steinkunsten i marka har gode søsken. Både løvene foran Stortinget og Grorud kirke (korskirke fra 1902) er laget i samme stein, Nordmarkitt.
NSM løper på en gammel vei, laget av grunnleggeren av det norske veinettet.
Gamle Anker vei ble i sin tid bygget av Peder Anker. Det skulle bli enklere å reise mellom jernverken til familien Anker (Bærums Verk) og Maridalshammeren. Her var det en vannkraftdrevet stanghammer som banket og laget jernstenger!
Peder Anker, en av Norges rikeste menn på 1790 tallet, var godseier og landets første statsminister. Han eide blant annet Bogstad gård, store eiendommer ved Randsfjorden, etterhvert Bærums verk og mot slutten av sine år også jernverk i Moss og Hakadal.
Peder Anker vokste opp i byen, på Paleet, den gang en storslagen privat eiendom.
Historien rundt Peder Anker er naturligvis lang og romslig. Det var mange års dannelsesreise med brødre og fettere ut i verden. Senere, med stor innsats og iver, fikk de familien inn i adelstanden i 1778, under påstand om relasjoner til svensk adel og familien Ancker. En tvilsom inngangsbillett mener historikerne, men det fungerte. Familien Anker ble en del av norges adel, mens den varte.
Peder Anker bygde ikke bare Gamle Anker vei mellom Hammeren og Bogstad gård, men som generalkrigskommisær på slutten av 1780 tallet har han æren for planlegging og utbygging av det norske veinettet.
Skjærsjøen
Dagens historiesnutt henter vi fra damanlegget på Skjærsjøen, bygget i 1890, 258 moh. Anlegget skulle bistå tømmerfløtingen ned Skjærsjøelva (2,8km) og til Hammeren kraftverk, Norges eldste. Oslos første gatelys kom i 1892, byen trengte strøm! I 2014 ble alle rør i damanlegget skiftet ut til plastrør, uten klinkskjøter. Hele anlegget, Hammeren og Skjærskjøen med omegn inkludert, er et viktig kulturminne i Norges historie!
Eventyr og skiløpere
Det menes at det er to gode grunner til at Nordmarka i dag er det skogens eldorado for alle oss som vil bruke den, nemlig eventyr og skiløpere! Chr. Asbjørnsen og Bernhard Herres skildret marka i nasjonalromantikken, det inspirerte. Dernest og vel så viktig, for godt over 100 år siden ble ”skiløbing” populært. Stramme herremenn i datidens ”skiløberdragter” etter en tid etterfulgt av bydamer, sies å ha skremt vekk hare og rev – og gitt marka status som byens store grønne lunger.
Gammelt navn
Naturligvis er marka gammel, og før navnet var den også i bruk og til bo. Første skriftlige kilde med navnet ”Nordmarken” finner vi med oppmåling og kartlegging fra 1760.
Kjenner du til KLUBBEKRIGENS betydning for Nordmarka?
Også Normarka huset flyktninger – Finnene kom til Nordmarka for å bosette seg på 1600 tallet. I Finland var fattigdommen stor og svenskestyret hardt. ”Klubbekrigen” i (1596-97) ga mange flyktninger. Finnene rømte først til Sverige, men søta bror jaget de videre. Ikke minst fordi finnene var kjent for å brenne store og mange bråter, samt at de tok romslig for seg av jakt og fiske. De kunne ødelegge mange seterplasser og jaktområder. Med tiden ville også jernverkene ha skogen for seg selv.
Finnen vandret videre til Norge. Langs grensen har vi mange Finneskoger – og i Nordmarka bosatte finnene seg. Her gikk det seg til, mange ble gode husmenn. God arbeidskraft for jernverk og skogeiere var det også mange finner som ble.
Om du lurer mer – Hva var Klubbekrigen?
Baronen Claes Erikson Fleming var ”hövitsman” i Finland, Sveriges utpekte. Herr Fleming ledet svenske tropper i krig mot Russland i 1591. Det ble fred samme år, men Fleming lot ikke troppene komme hjem. Han forlot de i Finland, plassert i leirer. Det likte naturligvis ikke finske bønder, som gjorde opprør og gikk løs på soldatene, med nettopp klubber.
Krigen varte i tre mnd og var nordens siste store bondeopprør. Bøndene led fullstendig nederlag. 3000 mann døde, hvilket utgjorde 1,5% av befolkningen.
Ullevålseter
Dette var opprinnelig en seter under Ullevål gård (der sykehuset er i dag). Deretter husmannsplass fra 1737.
Familien Muus eide gård og grunn gjennom mange generasjoner. Christiania kommune syntes, i 1895, at prisen ble for høy. Eiendommen gikk da til baron Wedel Jarlsberg og Ullevål ble en del av Nordmarksgodset.
Ikke før i 1923 kjøpte kommunen eiendommen, for å sikre drikkevannet.
Emma og Paul overtok styringen i 1927. Kommunen bygde ny stue for turistdrift. Reidar Otto og Gerd overtok etter Reidar Otto sine foreldre.
Storhetstiden på Ullevålseter var på 60- og begynnelsen av 70 tallet. Vi synes kanskje det er nok av folk når ”E6” opp langs Åklungen fylles i solglade helger, men det var flere folk før!
Pokalene til Pål Ullevålseter fra et stort antall ulike beintøffe rallyløp rundt omkring i verden, står i stua. Og på tunet får man vite at man kun er 12.924. fra Dakar. Kjekt å vite når man løper forbi!
Bjørnholt
Bjørnholt har også en lang historie, enda en av husmannsplassene under Løvenskiold. Folk har bodd her siden 1800 tallet og noen mener lenger. De siste fastboende under Løvenskiold var Birger Bjørnholt og kona Gina fra Bonna. Nå bor barnebarnet Grete her, men eier Bjørnholt selv.
Birger hører, sammen med Gina, til en stolt og hardtarbeidende generasjon Nordmarkaboere. Historiker Helge Haakenstad forteller i sine bøker om hvordan Birger på Bjørnholt startet sin turistindustri. Barna på Bjørnholt rodde turister over Bjørnsjø til Bonna. Turistene betalte en hel krone! Når Birger ble eldre og fikk større dreis på matematikken ble det 0,25 kr per reisende om de var flere enn 4. Etter jobben ble kvelden brukt til å beskue den blanke mynt, den var virkelig blank!
På Bonna tok barna over ansvaret for turistene. Etter en luftetur i skogen ville turistene hjem. Da rodde barna fra Bonna turistene tilbake over Bjørnsjø, for samme myntverdi, og alle var vel forlikt.
Birger og Ginas lange ekteskap fikk en uendelig trist slutt. Birger fikk slag, og ble sendt på sykehus i byen. Gina ville besøke og måtte ta bybussen. Ved avstigning ble hun påkjørt av en bil, og drept momentant. Birger døde fire år etter.
Det er vakkert på Bjørnholt når man svinger innom. Med kafedrift og kanoutleie er det noe for alle. Skulle noe ryke på sykkelen er det også et lite verksted på veggen man kan benytte!
