Det er flere som velger å debutere på distanser eller løp på Nordmarka Skogsmaraton, det synes jo vi er veldig gøy. I år er Ida Andersson en av de som har valgt seg Nordmarka Skogsmaraton som sitt første halvmaraton.

Ida er en 22 år gammel student som bor og er oppvokst i Nittedal. Hun studerer journalistikk ved OsloMet og jobber som frilansjournalist. Hun er ferdig med studiene til sommeren.

Som ung spilte Ida fotball og hun har alltid elsket å være i aktivitet. Da fotballskoene ble lagt på hylla i 19-årsalderen ble hun mer rastløs og stresset. Hun trengte en måte å få ut energi, og løping ble hennes redning. Ida hadde løpt en god del tidligere i forbindelse med fotball og egentrening, og hun likte det godt. På løpetur fikk hun egentid og samtidig tid til å roe ned tankene. Rett og slett å være til stede i øyeblikket. Som nittedøling falt det henne naturlig å ta løpeturene i skogen. Ida opplevde at omgivelsene og stillheten virkelig påvirket løpeturen og hun fikk ikke samme utbytte av å løpe på asfalterte veier. Ida syns at det er en helt spesiell ro i skogen og at stillheten rundt henne er et privilegium siden hun studerer i en travel by.

Hvorfor halvmaraton da? Og hvorfor Nordmarka Skogsmaraton, som er et krevende løp med ganske mange høydemetre (ca. 425 på halvmaraton)? Jo, det hele startet med at hun var på utveksling i Hellas, det var lite skole, ingen jobb og mye fritid. Ida løp nesten hver dag i den perioden. Hun pleide å løpe alene, men fant etterhvert flere Erasmus-studenter som også likte å løpe og da fikk hun oppleve gleden av å løpe med andre. I byen hun bodde i ble det arrangert et maraton, og mange av de hun løp sammen med deltok. De løp halvmaraton, og da skjønte Ida at dette kunne jo hun også klare, dette var jo folk på samme nivå som henne. Tidligere hadde hun tenkt at det kun var supermennesker som kunne løpe så langt.

Da Ida kom tilbake til Norge, var det mindre tid til å løpe, rundt tre turer i uka. Etter opplevelsen i Hellas virket nesten løpingen litt meningsløst, for hun savnet folka hun hadde løpt med. Så søndag 31. mars bestemte Ida seg for at hun trengte noe å trene til, finne et mål med treningen. Hun så på ulike halvmaraton, hun tenkte det var best å starte med en kortere distanse først. Ida scrollet og stoppet opp ved Nordmarka Skogsmaraton fordi hun elsker å løpe i skogen. Med en forestilling om at et maraton på asfalt kom til å bli kjedelig for henne. Det hadde nok ikke passet, så Ida ble veldig motivert da hun fant sitt perfekte maraton, Nordmarka Skogsmaraton. Allerede dagen etter hadde hun bestemt seg for å delta og hun la ut på sin første løpetur med et langsiktig mål foran seg.

Vi gleder oss til å ønske Ida velkommen på startstreken og til Grønne mil i skogen!