Vidar Nilsen (57) går for sitt 15. Nordmarka skogsmaraton, og mener naturopplevelsen gjør det til et flott sted å debutere som langløper.
– Personlig rekord kan du bare glemme i det løpet, men det er et løpt for å nyte naturen. Skuldrene er gjerne litt lavere, og det er veldig god stemning, sier Nilsen.
Han sliter litt med en fotbue, men håper å rekke Nordmarka skogsmaraton 17. juni. Som gresspollenallergiker er det ingen ideell tid på året, men naturen kaller.
– Jeg løp første gang i 1996, og min beste tid er på 2.56. En annen fordel med Nordmarka er at belastningen blir mindre. På tross av harde motbakker, og lange nedoverbakker, kjenner du mindre i bena etter dette løpet enn andre maraton, mener Nilsen.
Selv ble han ivrig løper som 32-åring og har de siste 15 årene økt treningsmengdene. I 2017 er målet å løpe 10 kilometer i snitt hver dag, og ligger godt an så langt.
– Jeg løper kanskje fire økter i uken. Det er litt færre enn mange andre langløpere, men jeg føler at kvaliteten på øktene blir bra da. Jeg løper sjelden intervalltrening, men er glad i fartslek og terskeltrening, sier Nilsen.
Det betyr at han gjerne øker farten i perioder på treningsturene, og synes det er vanskelig å løpe mange rolige økter. Det har like fullt gitt gode resultater, og han har rasket med seg åtte NM-gull for veteraner i maraton.
– Bestetiden min er 2.39.39. Det ble satt i Oslo i 2006. Jeg er ikke like rask nå lenger, sier 57-åringen.
Han debuterte på halvmaraton i 1992 på 1.37 så et visst talent må ha ligget der.
– Da var jeg neste sengeliggende en uke etterpå, for jeg hadde veldig dårlig treningsgrunnlag. Mitt første maraton løp jeg i 1996 fra Vestby til Ekeberg, og det samme året løp jeg Nordmarka skogsmaraton for første gang, sier Nilsen.
Han er vokst opp på Rodeløkka midt i Oslo, men faren tok han med seg rundt om i skogene rundt Oslo sommer som vinter. Han er fortsatt veldig glad i Nordmarka, og flytter snart tilbake til Oslo fra Ski.
Den erfarne løperen har følgende råd å gi mer urutinerte løpere i skogsmaratonet.
– Løp sakte i starten. De første 15 kilometerne er veldig tøffe, og det har jeg brent meg på mange ganger. Spar krefter til du kommer til Kikut, og husk å ta til deg drikke på de første drikkestasjonene. Det er da du får best nytte av dem, sier Nilsen.
